Fjernet mandlene



Hei! Jeg har bestemt meg for å skrive dag for dag hvordan det er å fjerne mandlene. Før jeg skulle fjerne mandlene var jeg så redd for så mange forskjellige ting, og hadde så mange spørsmål. Var så nervøs for forskjellige ting, blant annet narkosen og å våkne opp etter det, hvordan smertene var ol. Smertene etter en mandeloperasjon er jo individuelle, så det er ikke sikkert du som leser dette opplever det å fjerne mandlene på samme måte som meg, men jeg skriver likevel, for tiden før jeg skule ta mandlene hjalp det å lese hvordan andre hadde hatt det. 

Uansett, for noen timer siden var jeg på øre, nese og hals klinikken i Asker. Det startet med at jeg kom inn dit, og måtte levere et informasjonsskjema. Etter det var det bare å vente på at legen skulle komme og hente meg. Ventetiden var forferdelig, for det var en annen unge som hadde operert før meg(ikke mandlene), som hylte og skrek og alt som var, og det hjalp absolutt ikke på redselen.. Var så redd fra før av, så det var sinnsykt vanskelig å holde tårene inne. Fra starten av har det aldri vært smertene jeg har vært redd for, det har vært narkosen. Så når legen kom og hentet meg, og jeg skulle legge meg ned for å få narkosesprøyte, rant tårene som bare det. Jeg var så utrolig redd! Men ble selvfølgelig helt rolig så fort sprøyten begynte å virke litt. Først ble jeg bare helt tung i kroppen, så begynte det å gå litt rundt. Og før jeg visste ordet av det, så hadde jeg sovnet. Det var, helt ærlig, egentlig ganske behagelig! 

Nesten to timer senere våknet jeg av at en koselig sykepleier sa at jeg kunne våkne nå, og at jeg var ferdig. Først ble jeg litt irritert, for hun hadde vekket meg og jeg sov så utrolig godt. Du vet den følelsen når moren eller faren din, eller hvem som helst, vekker deg 10 minutter for tidlig og du blir sur for du ville sove ferdig? Haha, sånn var det! Også føltes det så rart, for jeg det føltes ut som jeg bare hadde vært borte i sånn 5 minutter..? Uansett, etter noen få minutter var jeg mer tilstede, og jeg snakket med den utrolig koselige sykepleieren. Så skulle jeg hvile litt til, noe som var vanskelig for det føltes ut som jeg frøys noe sinnsykt, så jeg lå og skalv. Det var noe med adrenalinet, alle følelsene av å grue og glede seg, og at mamma var der, og narkosen og alt som fikk meg til å skjelve sånn, så fikk noe for å roe meg ned. Dette var ikke noe farlig eller vondt i dete hele tatt. I halsen føltes det bare ut som en ganske svak halsbetennelse. Det var også vondt og hovent bak på tunga, også er jeg litt sår rundt munnen, det var vel fordi de holdt alt oppe og ute for å faktisk kunne operere bort de mandlene. Er fortsatt sår der, men det er ikke noe ille! Jeg lå i sykesengen på oppvåkningsromemt i våken tilstand ca. en halvtime før vi skulle dra hjem. 

Når vi skulle gå til bilen, så ble jeg utrolig svimmel og vi måtte snu og gå inn på klinikken igjen. Der endte jeg opp på gulvet, og besvimte rett og slett. Siden jeg kjente det så godt i forveien så lå jeg allerede på bakken når jeg tuppet av. Legene var utrolig koselige og hjalp meg.. holdt beina mine oppe, og ventet på at jeg skulle komme tilbake til meg selv. Dette høres sikkert ganske brutalt ut, men det er også helt vanlig og man kjenner det så tidlig i forveien at det går fint. Når jeg var tilstede igjen ble jeg fulgt tilbake til sykesengen for å vente der noen minutter til, og det hjalp veldig. Endelig fikk jeg kommet meg hjem!

Når jeg kom hjem la jeg meg rett ned i sengen og sovnet. Smertene i halsen var overraskende svake, men så fort jeg kjente det litt ekstra måtte jeg ta piller. Jeg går på voltaren som jeg skal ta 3 ganger om dagen, og pinex forte som jeg kan ta opp til 6 ganger om dagen. Uheldigvis når jeg skulle reise meg opp for å ta disse holdt jeg på å tuppe av igjen.. Almenntilstanden min er helt på tryne, men det blir vel bedre etterhvert. Etter det, så la jeg meg til og sove igjen. Så kom mamma med en saftis som jeg fikk presset i meg, og litt vaniljeis. Selvom det ikke er så vondt i halsen, så er det veldig ubehagelig å svelge. Iallefall når jeg drikker vann.. føles ut som jeg skal svelge ned halsen på en absurd måte, veldig merkelig følelse.. Savner allerede mat, og er bare på den første dagen.. 

Alt i alt synes jeg det har gått bedre enn forventet til nå. Er over det jeg var mest redd for, narkosen. Vet jo at smertene blir mye mye verre etterhvert, men man vet jo at det går over. Tenker positivt nå, men kan nesten love med en gang jeg får disse ille smertene, så kommer det garantert til å bli tårer og klaging fra meg.. Kan ikke si jeg gleder meg.. gruer meg utrolig mye, men må man så må man. Og hallo! Kjenner meg allerede mye mer åpen i nesa. Så gleder meg virkelig til å føle resultatet om to uker. Vi snakkes i morgen kveld, lurer på hvordan alt er da. ♥

Dag etter dag:
FJERNET MANDLENE - DAG 2 OG DAG 3

Én kommentar

12.03.2013 kl.17:18

god bedring!

Skriv en ny kommentar

hits